To flotte tegneserier

Fjorårets største tegneserieopplevelse for min del var Tardis surrealistiske «You are There», om herr Der hvis familie brukte å eie et stort gods, men som nå bare sitter igjen med murene mellom eiendommene som har blitt skilt ut fra det opprinnelige bruket.

Nå har jeg på kort tid hatt to like flotte tegneserieopplevelser, som jeg varmt vil anbefale.

Tidligere denne uka kom jeg over «Madwoman of the Sacred Heart» (Humanoids 2011) på Outland. Serien er ved Jodorowsky/Moebius, teamet bak Inkalen (som også kom på norsk i sin tid).

Såvidt jeg klarer å tolke meg frem til via Wikipedia kom den opprinnelig ut på fransk mellom 92-98, under navnet Le Cæur couronné. Det er også et stort hopp i tegnestilen (og ruteformatet) mellom de første par delene og den siste. Men det gjør ikke noe, for Moebius er en fantastisk tegner uansett hvilken stil han velger.

Serien er en meditasjon omkring religion og samtid, og den mest lettfordøyelige Jodorowsky-serien jeg har lest (ikke for at jeg har lest så mange). Den er også fantastisk vittig og høyst siterbar. Stapp full av symbolikk hentet fra vestlig okkult tradisjon (kabbala, alkymi m.m.), gnostisisme og kristendom, biseksuelle orgier, pupper og alt annet som er bra.

Serien handler om den oppblåste filosofiprofessoren Alan Mangel, som blir trukket inn i en verden av kristelig-gnostisk galskap av sin student Elisabeth. Og lar seg rive med. Han har kronisk diaré både av typen munndiaré og den andre sorten. Her er narkomafia og den gjenfødte Kristus og gjenfødelser generelt og ayahuasca-trips i regnskogen og nesepeking mot media, politikere, Vesten, akademia, religion, kulter, ateister og det ene med det andre. Flott, flott, flott!

Noe annet som er flott er Asterios Polyp, av David Mazzuchelli, som jeg kjøpte på Tronsmo. Jeg oppdaget ikke før jeg begynte å lese at jeg hadde kjøpt en oversatt utgave, men den var flott oversatt av Jens E. Røåsen (Cappelen Damm 2011). Superheltentusiaster vil kanskje huske Mazzuchellis nærmest fotorealistiske stil i samarbeid med Frank Miller på Daredevil: Born Again og Batman: Year One. I Asterios Polyp gjør han helt nye grep, det er mye mer cartoony og stilisert. Veldig mange spennende visuelle grep.

Dette er rett og slett stor kunst, på høyde med Eisners beste saker.

Serien, eller boka eller hva du vil kalle det, handler om arkitekten Asterios Polyp, som er lynskarp og har nærmest fotografisk hukommelse. Men han er også temmelig livsfjern. Han minner litt om signaturen «Kimmeridge» i Morgenbladet, men fordi man blir kjent med ham gjennom verket får man også sympati med ham.

Boka handler om dualismens problem, kjærlighet, livet… forhold, selvinnsikt, empati, sympati… og en hel masse annet. Det er rett og slett et utrolig dypt verk, og noe av det beste jeg har lest.

Igjen; anbefales.

About these ads
Dette innlegget ble publisert i Tegneserier og merket med , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s