Rød oktober

Alle foto: Marianne Gunderson.

(21-23. oktober 2011. Arrangører: Even Tømte, Erlend Eidsem Hansen, Solveig Rydland, Martin Knutsen. Et hemmelig sted på Østlandet)

Det øyeblikket jeg innså at jeg ikke hadde noe i et kommunistparti å gjøre var, av en eller annen grunn, da jeg som 17-åring, på konferansen Sosialisme Nedenfra, stod sammen med en haug andre kadere med venstrehånda i 45 graders vinkel mot lederne og de røde fanene på podiet, knyttede never og sang Internasjonalen.

I helga stod jeg i samme positur igjen.

Rød oktober var satt til AKP (ml)s høstleir 1975. Jeg spilte kamerat Børre (dekknavn), sjølproletarisert akademiker ved Romsås sykehjem.

Møter og aktiviteter
En av de viktigste handlingsmotorene i spill var møtestrukturen. Det var et temmelig tett faglig program, og jeg har inntrykk av at meningene er delte om hvordan dette fungerte. For meg fungerte det veldig godt. For det første fikk jeg utløp for min indre møteplager, for det andre fikk jeg for en gangs skyld til å mene noe om noe (vanligvis har jeg en drøftestiltilnærming til tilværelsen som gjør at jeg ikke klarer å mene noe som helst. Det er sikkert en av mange grunner til at jeg aldri skriver kommentarartikler). For det tredje er jeg genuint interessert i de aller fleste av spørsmålene som var oppe til diskusjon.

I debriefgruppa etter laiven ga flere av dem som ikke hadde vært så aktive i plenumsdebattene uttrykk for at de hadde verdsatt dem, da de styrket laivens realisme. Men jeg har også fanget opp at enkelte syntes det ble litt langdrygt (noe jeg har stor forståelse for). Som et mulig punkt til forbedring tror jeg man kunne hatt en litt annen balanse mellom debatter/møter og mer praktisk orienterte verksteder. Kvinnekulturverkstedet er et eksempel, rekognonseringsøvelsen (om enn litt kårni) et annet. Lenkegjeng/passiv motstand-verkstedet utgikk dessverre. Kulturkvelden med allsang og diktopplesing ble veldig fin.

Emnene som engasjerte meg sterkest var ikke overraskende de som er dagsaktuelle også i vår samtid. Både kvinnesak og Palestinaspørsmålet er fortsatt høyaktuelle. Mitt inntrykk var at disse også skapte mest temperatur.

Det er tusen andre ting som kunne vært gjenstand for debatt og skolering, for eksempel sjølproletariseringa og Kambodsja, men jeg synes emnene som var blinket ut fungerte fint. Takk til alle som hadde gjort grundige forberedelser og lest seg opp på statistikker, historiske forhold og partiets linje.

Relasjoner og grupperinger
Det tette programmet gjorde også at det ble noe mindre rom for relasjonsspill og sosialisering. Jeg opplevde likevel at det jeg hadde av slikt ga et veldig fint bakteppe. Børres trekantdrama med Gunn (eks) og Rosa (kollega og Gunns venninne) var en av de mer fornøyelige kjærlighetsrelasjonsplottene jeg har opplevd på laiv. Ofte synes jeg det blir litt kleint, enten fordi man har null kjemi med de aktuelle medspillerne, eller kanskje fordi man har litt for mye kjemi… dette var veldig søtt, og hintet til og med fram mot en mulig lykkelig slutt (Gunn og Børre skal se Tramteaterets oppsetning av Tolvskillingoperaen på onsdag). Vi hadde til og med hacket fram hele trekantdramaet selv i forberedende møter til laiven. Takk til arrangørene for å gi rom til slikt.

Metahytta
For å fasilitere relasjonsspillet tok vi i bruk Metahytta, der spillerne med bistand fra arrangørene kunne spille ut drømmesekvenser, scener fra fortiden, indre monologer osv. Jeg var der kun en gang, etter invitasjon fra Gunn og Rosa. Vi spilte ut indre monologer fra møtet om kvinnekamp like i forkant, som etterhvert vel ble til indre monologer om forholdene oss imellom. Har inntrykk av at denne seansen bidro til å skape mye god spilldynamikk for alle tre, selv om vi ikke hadde tid til å ha så mye direkte med hverandre å gjøre i løpet av laiven.

Forberedelser
Det virket som om mange av spillerne hadde forberedt seg svært grundig. Spillet føltes jevnt over veldig ekte. Noen grupperinger glitret spesielt, vil særlig trekke fram Palestinakomiteen (som hadde med seg vaskeekte palestinere og et grundig historisk lysbildeforedrag) og kvinnegruppa Furia (som arrangerte kulturkveld og hadde skrevet flere nye sanger før laiven. Som på ingen måte var særlig mye teitere enn ekte vare fra samtiden vi portretterte…). Marcus’ innlegg om den ulovlige streiken ved No-Ha i Stavanger, Jeanitas appell i en av kvinnesaksdebattene og TKs appeller, kanskje særlig den avsluttende, imponerte også. Det er mange andre eksempler som kunne vært trukket fram.

Det personlige (er politisk)
De siste årene har jeg i hovedsak vært på kortere enkveldslaiver. Mange av dem har også hatt et humoristisk tilsnitt. Begge disse faktorene gir en viss distanse til rollen, og det var fornøyelig igjen å få tid til å ”spille seg ordentlig inn”. Rød Oktober ble for meg en ganske sterk personlig opplevelse. En realistisk spillestil, min egen bakgrunn fra visse politiske miljøer, grundige forberedelser og dyktige motspillere er blant noen av faktorene som bidro til det. Jeg fikk en smak av det som gjorde at jeg tente så voldsomt på laiv for en elleve års tid siden. Dyp innlevelse i rollen, skyggene av ekte følelser, å være en annen – et annet sted – en annen tid.

Smårusk
Lørdags kveld dukket det opp litt rusk i motoren, i en form som er velkjent på laiv. 2-3 litt vel tunge plot kom på rekke og rad. De slo både hverandre og min innlevelse i hjel for en stakket stund. PFLP-plottet (en av palestinerne tilhørte PFLP og inntok talerstolen med et forsvar av terror mot sivile) skapte sterkt og godt spill der og da. Samtidig fikk jeg et dilemma jeg ofte har opplevd tidligere: min rolles naturlige reaksjon ville være enten å fryse ut den aktuelle rollen eller å forlate stedet. Som spiller følte jeg imidlertid at jeg ikke kunne gjennomføre det konsekvent mot en langtveisfarende medspiller.

Så kom bombeplottet. Og et SIS-angrep. Og en inlaivbeskjed fra medspillere om at ”det bare var å late som ingenting”. Funka ikke for meg. Mulig det skapte godt spill for andre. Den negative effekten gikk over etterhvert, men hadde ikke behøvd være der i det hele tatt. I mindre realistiske settinger og spillestiler er slikt noe man kan glatte over, i dette tilfellet ble det litt teit, overkill, unødvendig. I ettertid har jeg skjønt at sprengstoffplottet av ymse Murphys Law-grunner spant litt ut av både arrangørers og enkeltspillers kontroll. Shit happens. Det ødela ikke laiven.

Vi ankom laiven i rolle, spilte oss inn en liten stund (mens vi ventet på folk som selvsagt var forsinket), avbrøt med en praktisk orientering og startet siden spillet igjen. For meg ble dette en litt hakkete måte å gjøre det på. Tror vi kunne fått til en mer friksjonsfri oppstart, men det var et forsøk verdt.

Praksis
Jeg tror ikke jeg skal skrive så mye om det praktiske, annet enn at det fungerte veldig bra. Maten ble servert mer eller mindre på tida, spillere bidro til de praktiske gjøremålene ved å skrive seg på lister. Et par av arrangørene og et par av spillerne stod spesielt hardt på. Kudos og takksigelser. Laivstedet (hytta til en eller annen Israelmisjon på Østlandet et sted, tror jeg) var veldig ålreit, og føltes både tidsriktig og realistisk. Godt med plass, litt spartansk, fin beliggenhet uten forstyrrelser fra samtiden.

Kompendiet
Kompendiet er vel det beste og lekreste jeg har vært borti i laivsammenheng. Hvis man luker ut spillernavn og foto kan det med hell lastes opp på nett som et eksempel på hvordan det skal gjøres. Klar og tydelig visjon for laiven, kortfattet og matnyttig introduksjon til laivuniverset, tydelig og grei gjennomgang av regler og det praktiske, konsis oversikt over roller og grupperinger, samtidshistorisk tidslinje og aktuelle sangtekster. Lettlest og funksjonell layout. Helt knall!

Sjølkritikk
Det er vanskelig å skrive terningkastinnlegg. Skriver man først og fremst for seg selv, arrangørene, medspillerne eller hele laivsamfunnet? Hvem leser, hvem drar nytte? Ikke vet jeg. Her er ihvertfall mine fem cent. Det ble kanskje litt mange ord og en tanke omstendelig denne gangen (også), men det er jo ingen som har tvunget deg til å lese helt ned hit. 😉

Takk for laiven!

Her kan du se resten av Mariannes foto.

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Laiv, Rollespill og merket med , , , . Bokmerk permalenken.

Ett svar til Rød oktober

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s