– Vi trenger ingen revolusjon

Alealejandro. Se, her gjør han noen rare Illuminatigreier. Det kan sikkert Hans Gaarder flette inn i et foredrag.

Alejandro Jodorowsky (82) til nettstedet For Breakfast:

«Jeg likte kjøttdressen til Lady Gaga. Det var morsomt. Men jeg gjorde det først i min Panic-performance. Kanskje hun har sett det jeg gjorde, jeg vet ikke. Jeg liker å tenke at hennes sang «Alejandro» ble skrevet for meg. Musikken hennes er interessant. Den er interessant fordi den er veldig fri. Men den har ingen mening, fordi det hun synger mangler håp. Det er uten håp. Det handler bare om revolusjon, som ikke er nok. Vi trenger en re-evolusjon nå, ikke en revolusjon. Vi behøver noe nytt. Lady Gaga har mye energi, og det er fantastisk, men hun bruker gamle surrealistiske motiver.

Flink pike. Nei, å nei, hun gjør også noen rare øyegreier som vil opphisse folk med psykose og bisarre konspirasjonsforestillinger. Livet er ikke bare greit.

Surrealismen var nødvendig, til og med essensiell, på 20-tallet for å bygge bro mellom rasjonalismen og det underbevisste. Den begynte som noe viktig. Men på tidlig 60-tall hadde den blitt småborgerlig; den var for intellektuell og romantisk, og hadde sluttet å utvikle seg. Den var blitt respektabel. De likte ikke science fiction eller rockemusikk eller… la oss ikke lage en liste: surrealistene likte ingenting! Jeg måtte gå utover surrealismen, og det er derfor jeg dannet Panic [geriljateatergruppe, red. anm.]. Surrealismen, særlig i Salvador Dalis tilfelle, handlet bare om ego. Det dreide seg kun om ekstrem individualisme. Det er det samme med Lady Gaga. Men idag er individualismen over: for å skape endringer og gjøre noe nytt, for virkelig å vekke mennesker, må vi gjøre noe kollektivt, sammen som et sosialt fellesskap. Ikke mer Dali, ikke mer Magritte, ikke mer av å bare jobbe for seg selv. Vi må jobbe sammen, som en enhet. Vi kan gjøre det. Vi kan gjøre det. Jeg høres ut som Barack Obama nå…»

De hellige androgyne, ført i pennen av ikke så rent lite geniale Moebius. Må vel, skam å melde, sies å ha enda litt mer skillz enn manusforfatter.

Jodorowsky er en chilensk filmskaper, skuespiller, forfatter (også innen tegneseriekunsten) og «åndelig guru». Han er kjent for sine avantgardistiske filmer som har kultstatus (redaktøren for herværende webzine har ikke fått somlet seg til å se noen av dem), men for et norsk publikum er kanskje tegneserien Inkalen mest kjent.

Les mer om Jodorowsky på Wikipedia: http://en.wikipedia.org/wiki/Jodorowsky

Jeg synes uttalelsene, både om surrealisme, revolusjon og Lady Gaga, er inspirerende.

Noen trenger nok en revolusjon (fortrinnsvis med fredelige midler og uten Nato-bomber), men for de fleste som behersker dette nettstedets middels effektive krypteringsspråk tror jeg andre virkemidler for fremskritt, velstand og andre gode greier er vel så nyttig/effektivt/interessant/relevant.

"It's a fucking dream. You can't touch it, can you?" Evnen til å skille mellom fantasi og virkelighet er kjekk å ha, selv for oss som tror fantasi kan endre verden. Fra The Invisibles.

Tankegodset minner meg også om det jeg oppfatter som et nøkkelbudskap i tegneserien The Invisibles. Den starter med en ganske svarthvitt dikotomi, der man har hippe og kule frihetssøkende anarkookkultistterrorister på «den gode» siden og supermegaslemme frihetshatende maskingudskikkelser på «den slemme» siden. Men så viser det seg lissom at det er to sider av samme snørr. En tankegang som sikkert kan være sunn, til variasjon, for våre noe dualistisk orienterte vestlige hoder.

Ellers har jeg vært så uheldig å eksponere øynene og hodet mitt for noen av oppfølgerne til Inkalen og kan vel ikke akkurat anbefale den opplevelsen, men det får være en annen skål. De gamle er eldst.

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Lektyre, Musikk, Tanker, Tegneserier og merket med , , , . Bokmerk permalenken.

2 svar til – Vi trenger ingen revolusjon

  1. Kritikken især mot Jodorowski er at han blir for dualistisk, veldig Kabbalah styrt, der alt skjer i skjemaer og kategoriseres inn i hendige arketyper. Sånn sett er John Difool mesterverket hans, Narren som ramler bakover. Alan Moore tar den helt laus i Promethea, om det er din greie. Men det er litt 80-tallet.

  2. olepeder sier:

    Promethea og Moore er i aller høyeste grad «min greie». Men klarer ikke se 80-tallslenken?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s