Lissomvoldtekt og dødskulter


Omtale av rollespillfanzinet Imagonem 39.

Imagonem har vendt tilbake i papirutgave, det 39. i rekken. Bladet ble grunnlagt i 1994, og jeg har bidratt siden jeg var 15 eller deromkring. Det var vel den første ””ordentlige” utgivelsen som satte mine tekster på trykk. Da regner jeg ikke med min egen utgivelse Agurk-Nytt som jeg kopierte for hånd og solgte i nabolaget som 7-8-åring, ei heller de sporadiske ”Blad-Brevene” jeg sendte til min venn Erling.

Imagonem hevder i kolofonen å være medlemsbladet til studentforeningen Ares på Blindern. Det var opprinnelig medlemsbladet til spillforeningen Sylvan Pines i Stavanger. Bladet har stort sett handlet om spill, da i hovedsak om rollespill. Og en masse andre merkelige ting vi bidragsytere og lesere liker.

Man kan vel kalle det medlemsblad, magasin eller – i denne omgang – avis. For meg er Imagonem først og fremst et fanzine, med en litt punka attitude preget av at ildsjeler stiller opp, får ting gjort og bruker utgivelsen som plattform for nettopp det de ønsker. Hyperions medlemsblad Pegasus prøver hardt å fremstå som en halvproff magasinutgivelse med fullfargetrykk og årntli layout… noe som kunne stått i hyllene hos Narvesen. Laiv/rollespillutgivelsen Playground la seg på en mer art-fart/kunstmagasinlinje, med fjong layout, flotte bilder og et forsøk på faktisk redaktøroppfølging av bidragene… til og med korrektur av og til. Imagonem er mer for glade, men dyktige, amatører opplever jeg. Og det er sånn jeg liker Imagonem.

Bladet har under redaktør Anders Nygaards myndige hånd og ildsjeleri fortsatt å leve på nettadressen imagonem.org, og komme ut på papir med ujevne mellomrom de seneste årene. Modellen for å hente inn stoff har de siste par nummerne vært en åpen utlysning der hvem som helst kan reservere seg plass i spaltene.

I #39 har Anders eksperimentert med nettstedet Newspaperclub, som lar deg layoute en avis og kjøpe inn på Print-on-Demand-basis. Jeg synes resultatet ble riktig så fint. Ikke minst liker jeg viljen til å eksperimentere med formatet. Avisa har samme dimensjoner som en standard norsk tabloid, og er på 12 sider. Noen duse farger her og der (av en eller annen grunn ikke utnyttet på forsiden).

Innholdet er både variert og inspirerende. Det innledes med en entusiastisk leder som forteller litt om ’zinets innhold og status.

Som medlemsblad i rollespillforeningen Ares mottar Imagonem utgivelsesstøtte fra Kulturstyret til oslostudentene. Jeg synes samkvemmet mellom generell fandom (også gammalfans) og ulike studentforeninger er positivt, men må vel si meg litt usikker på hvor reelle syngergiene mellom f.eks. Imagonem og Ares er. Når bladet frem til foreningens medlemmer? Blir det lest? Gir de noen respons? Bidrar de? Hva innebærer det rent praktisk å være Ares’ medlemsblad, utover pengestøtten fra Kulturstyret? Mulig jeg banner litt i kjerka her, men jeg synes nå spørsmålene er verdt å stille…

Lederen følges av en grundig, informativ og spennende omtale av indie/Creative Commons-rollespillet Eclipse Phase. Sf, transhumanisme, hyperkorporasjoner og gode greier. Dette hadde jeg ikke hørt om før, og synes i grunn var riktig så spennende. Kanskje det blir vårens nye kampanje? Skribent Henrik Mikkelsens navn var ukjent for meg, og jeg håper vi ser mer til ham i Imagonems spalter.

Så følger det to tankevekkende essays. Det første er signert redaktøren, og handler om ordene vi bruker i møtet med det fremmede, språk og vold, orientalisme og den slags. Den andre, av Maja H. Kvendseth, handler om behandlingen av kontroversielle/tabubelagte/ubehagelige emner i rollespill, med voldtekt som hovedeksempel. For det første synes jeg tekstene er gode nettopp som korte essays. De lar leseren følge tankerekkene og assosisasjonene til skribenten i tidvis lange sprang, de stimulerer til egen tekning. Hvem vet, kanskje de til og med kan provosere/”stimulere til debatt”.

Den første teksten, ”Teach me speech” er kanskje noe vag. Her kunne jeg ha tenkt meg litt mer konkrete/dagsaktuelle eksempler. Noe som ligger nærmere leseren. Det er også gjort et forsøk på å knytte teksten opp mot en anekdote fra Tomas Mørkrid, som ser ut til å ha falt ut?

Den andre teksten, Love Lost, er sterkere. Den tar for seg bruken av voldtekt som motiv i rollespill/levende rollespill, men er også innom vår bruk av vold generelt og andre fæle greier. Vekker mange assosiasjoner.

Jeg er også usikker på om denne siste teksten kunne vært skrevet av en mann. Siden skribenten er kvinne, og skriver om sine ”voldtektserfaringer” med til dels mannlige rollepersoner, og ymter om ”objektivering” man kan oppleve som kvinne generelt, får teksten en annen resonnansebunn/har andre konnotasjoner enn hvis for eksempel jeg skulle skrevet den (under fullt navn). Og som mannlig skribent merker jeg meg at det der er et minefelt jeg nødig beveger meg ut i… fordi reaksjonene har en tendens til å være så følelsespregede og krakilske, uansett hvor forsiktig og omstendelig man formulerer seg… man er jo, i enkelte leseres øyne, en ”potensiell voldtektsmann” med en natur- og/eller kulturgitt skummel og fæl seksualitet.

Teksten får meg også til å tenke på andre emner vi lefler med i kunst og underholdning, som død, incest, demoner og en masse annet svineri. Dette kan gjøres lærerikt (We all had names), det kan gjøres morsomt (jfr. Zombieporno), det kan gjøres platt og plumpt (FATAL). Som i ethvert annet medie.

Øivind Stengrundet har bidratt med spillet Sjelefred, der spillerne ”følger sjelen til en nylig avdød”. Spillet har hint av tradisjonen etter Livets høst/Inntil vi synker tematisk/metodemessig. Jeg mistenker at det ikke er spilltestet, og tror det ville kledd et renere design. Det er et greit utgangspunkt, men vel mange sprikende grep. Er mitt inntrykk etter kun tekstlesning. Jeg er også usikker på hvorfor spillet automatisk skal anta at avdøde har blitt drept. Det finnes, heldigvis, andre måter å vandre heden.

Imagonem #39 avrundes med en vaskeekte dungeon, ”Drapsgudens dødskults skjulested”. Scenariet later å være skrevet halvt på fleip, halvt med en barnlig (og smittende) fryd over å skrive en old school-dungeon og rulle seg i groteskerier. Selve teksten er mindre interessant enn kontrasten den gir til Love Lost-essayet.

Uansett; et av de bedre papir-Imagonem på lange tider. Løp og kjøp! (Eller last ned som gratis PDF etterhvert).

[EDIT: I første versjon av denne teksten hadde undertegnede blingsa, og tilskrevet Kvendseth teksten Teach me speech. Sistnevnte er ført i taztene av redaktør Anders Nygaard. Beklager forvirring og mishag.]

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Lektyre, Rollespill, zinisme og merket med , , . Bokmerk permalenken.

6 svar til Lissomvoldtekt og dødskulter

  1. orcadorsala sier:

    ”Teach me speech” er ikke min tekst. Mulig Anders har rota med hvem som har gjort hva. 🙂

  2. Takk for fin omtale, og kledelig stillhet om litt fullstendig mangel på korrekturlesning sånn her og der i bladet. 🙂

    Medlemsbladstatusen kunne nok trengt en litt tydeligere avklaring, ja, og krever litt redegjøring. Den har vel alltid vært litt sånn av og på, men har vært der siden nummer 19 eller så. Et nummer eller to av bladet har ligget til fri nytelse og/eller ta-med-hjem på Ares Blindern etter hver utgivelse, men engasjementet fra Ares/Arcon har variert; derfor var jeg glad for at vi fikk oss et bein til å stå på da spillskaperlaget ble stiftet. Min tilknytning til spillklubben har etterhvert også blitt ganske uttynnet, etter to lange perioder med stengning av Blindernklubben pga manglende lokaler, og to-tre rollespillkampanjer som ble spilt ferdig eller avbrutt.

    Forrige nummer var egentlig ment å være del av en satsning på å finne ut hva som egentlig rørte seg sånn nerdemessig fra studentene. Det var mitt siste semester som student, og blant bidragsyterne til #38 var såvidt jeg husker bare en annen student, så det var nå eller aldri.

    Vi planla et seminar for bladmekkere både innenfor og utenfor Samskipnadens skoler, og søkte derfor både om bladpenger og arrangementspenger. Arrangementssøknaden viste seg å måtte utsettes på grunn av byråkratiting; samskipnaden fusjonerte, og la om både det ene og det andre. Og når det igjen ble åpning for slike søknader, var ikke lenger stjernene riktige; det er vanskelig å invitere folk utenbys eller utenlandsfra om man ikke vet om eller når man kan hjelpe til med reise og opphold; potensielle arrangører kan ikke holdes varme for alltid, og fremtiden for Playground var blitt usikker.

    Men en tid etter at #38 i stedet hadde blitt håndstiftet og avlevert på HolmCon, dukket 2000 kroner i trykkepenger til Imagonem allikevel plutselig opp, tradisjonen tro minus 500 kroner jeg hadde håpt å bruke på ferdigstilling og distribusjon.

    Til neste nummer håper jeg at vi kan få inn mer stoff eller redaktører fra Ares, eller mer generelt fra spillende studenter og Arcongjengere – hvis ikke er det nok ikke noen hensikt i å søke om penger fra samskipnaden.

    • olepeder sier:

      Hei Anders. Av en eller annen grunn (jeg tipper lengden) havnet din kommentar i spamfilteret sammen med noe Viagrareklamer og gnål om skrivefeil (på engelsk). Hvem vet hvorfor. Jeg tipper lengden. Uansett, nå er den ihvertfall godkjent og på nett. Zorry. Z.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s