Cassandra

Cassandras drømmer flakket over lerretet. Minnebilder avløste hverandre hurtig, flakkende. De var rike på farger, merkelige malende lyder strømmet ut av høyttaleren. I natt hadde hun hatt en av de drømmene der man forsøker å skrike, men ikke får det til. Den jamrende, frenetiske mumlingen hennes ga gjenlyd i salen. Det eksklusive klientellet skuttet seg i stolene. Drømmeprojektorer var dyrt, men folk betalte da også i dyre dommer for å se hennes tanker.

Flimrende følelser.
Erotiske fantasier.
Faktiske hendelser.
Følelser i form av fargerike eksplosjoner.
Dystre drømmer.

Hun hadde vært en ganske ordinær student på et ganske ordinært universitet da hun tilfeldigvis dro på audition for det nye apparatet. Etter det hadde livet hennes tatt en helt ny vending. Hun var i dag superstjerne. Drømmene hennes ble bootlegget og havnet på svartebørs. Barndomsminnene hennes kunne lastes ned fra Torrent-sider. Alt hun hadde hatt av seksuelle erfaringer lå tilgjengelig på hemmelige pornonettsteder i TOR-nettverket. Cassandra hadde nemlig krystallklar hukommelse, fotografisk. Hun husket alt hun hadde opplevd, også hjerneaktiviteten som foregikk om natten.

Dette var en spesiell aften, da det var premiere på et nytt mareritt. Å se henne live ble sagt å være en unik opplevelse. Ja, det fantes andre drømmere. Hypnos, Oneiroi, Maya. Hennes kolleger hadde også valgt seg artistnavn knyttet til drømmer, profetier og gamle religioner. Men det var bare en håndfull av dem. Bare en håndfull apparatet virket på.
Hun var deres ukronede dronning.

Cassandra skalv svakt inne i apparatet. Det var klinisk, sterilt, hvitt. En bukett dioder strømmet ut fra tilkoblingspunktene i hodet hennes. Det summet svakt i projektoren. Cassandra svettet, på tross av kulden der inne. Skalv mens hun måtte gjenoppleve marerittet som om det skjedde i dette øyeblikket.

Skjermen var fylt av mørke, men man kunne ane nyanser og skyggespill. I bakgrunnen duret det halvkvalte fraværet av Cassandras stemme. Hun ville skrike, men klarte det ikke. Så ble det klart at det var noe, en skygge, et vesen som satt overskrevs på henne. En mare. Den skyggeaktige, slanke skikkelsen holdt hendene hennes nede mot puten, satt tungt over brystet hennes. Rommet var dunkelmørkt. I det stumme skriket kunne publikum høre ekkoet av tankene hennes, skriket hun ikke maktet: Hvem er du? Hvem er du? Skyggen la hodet på skakke (den hadde en humanoid form) og hveste svakt. Den hadde ikke øyne eller munn. Den hadde ingen brystvorter eller kjønnsorganer. Så skrek den.

Det hele varte tre minutter og femtito sekunder. Etter visningen la det seg en taushet over forsamlingen. Man kunne høre en knappenål falle.

Så gikk programmet over til å vise en medley av ønskerepriser. Mayas utrdrikningslag. Morpheus’ reiser med Unicef. Oneiroi dypt inne i et VR-program (passe meta, den siste der).

Da forestillingen var over sto livvaktene og manageren hennes klare og ventet utenfor. “Du gjorde det bra. Som vanlig”, nikket Edward til henne.
Hun ble ført ut i limousinen via bakveien, for å unngå folkemassene utenfor den gamle teaterbygningen. De gikk ut via en nødutgang, havnet i en luguber bakgate der det stod en rustende container og fant veien til bilen som stod parkert litt lenger unna. Hun og manageren satte seg inn. Klassisk limousinstil. Fire seter i en firkant. Et lite kjøleskap. En vinholder (tom. Cassandra drakk ikke. Det fucket med projektoren).
Gjennom de sotede rutene så de byens neon gli forbi.

“Det er noe du er nødt til å vite om”, sa Edward.

Hun sa ikke noe, så så vidt i hans retning. Hun følte seg alltid utladet etter en seanse.
“Truslene har blitt verre”, sa Edward, og tok frem et skjermbrett. Trykket på play. Viste en videosnutt. Det var et av de gamle marerittene hennes, men det hadde blitt forvrengt med en masse digitale effekter. Og det var splicet inn nye bilder. Bilder av henne. Av skyskraperen der hun bodde. Dens fasade. Dens interiør. Lobbyen. Døren hennes. Stuen hennes. Baderomsdøren som stod på gløtt. Og bak den et glimt av hud. Hennes. I bakgrunnen duret noe tung, industriell musikk. En slags protoversjon av Laibach på speed.

Hun var taus en liten stund.

“Som en skrekkfilmklisjé”, sa hun.

“Du kan ikke være hjemme etter dette. Vi sjekker deg inn på en hotellsuite i kveld. Styrker bemanningen av livvakten din. Ta det med ro. Vi kommer til å finne ut av dette.”
Hun svarte ikke. Lot blikket gli mot de sotede vinduene. Gatelyktene hadde gått, og det var mulig å skimte en stjerne. Hvis det da ikke var romstasjonen som sakte gled forbi på himmelen.

Hotellsuiten bestod av tre store rom, og et gigantisk bad. To av livvaktene inntok sine posisjoner utenfor døren. En ventet i lobbyen. Maya la skinnjakken over en stolrygg, betraktet seg selv i speilet. Det glattrakede hodet. De metalliske hullene der diodene ble satt inn. Det asurblå blikket møtte hennes. Hun så seg selv i øynene. Hun hadde på seg en koksgrå singlet med logoen til Ragefuck. Sorte jeans til 2000 dollar (de var kunstig slitt på knærne og baken). Et naglebelte. Doc Marten’s boots.

Hun gikk bort til sofaen og slo seg ned foran det gigantiske tv-apparatet som dekket den ene veggen i rommet. Høyttalerne var montert strategisk rundt omkring for å gi surroundlyd. Hun bladde gjennom hotellets kanaler. CNN viste opptøyene i Europa. Krisen hadde tilskjerpet seg enda et par hakk de siste månedene. Arbeidsledigheten var skyhøy. Et kokkeprogram med fokus på trøfler og tartar. En barnekanal viste en tegnefilm om demoner i ørkenen. En cricketmatch mellom erkefiendene Pakistan og India, der en kjernefysisk konfrontasjon så vidt hadde blitt avverget tidligere i år. Cricketmatchen var svært symbolsk, en fredsgest. Hun stanset da hun så sin egne nakne kropp fra POV-perspektiv. Det var en skygge ved enden av sengen på fjernsynet. Et mannsansikt hun bare erindret vagt. Kvinnen, henne, på fjernsynet strakte ut hånden etter glass champagne. Ansiktet kom nærmere. Mannen krøp opp i sengen, kysset bena hennes. Beveget seg sakte, sakte mot skrittet. Cassandra spente opp beltet. Kneppet de øverste knappene på buksen opp, for å gi plass til hånden. Begynte å massere seg selv nedentil, mens hun på fjernsynet ble slikket varsomt. Stønnene fra kvinnen på skjermen strømmet ut av høyttalerne i full surround. Blandet seg med stønningen hennes. Hun savnet den eggeformede vibratoren hun hadde i skuffen hjemme. Likevel gnistret det for øynene hennes da hun kom samtidig som det gnistret på skjermen. Et rødlig mørke la seg et langtrukkent øyeblikk over skjermen og hennes egen netthinne. Hun kom i stereo.

Siden gikk hun ut på badet der det stod et stort boblebad. Hun tok med en cava fra den velfylte minibaren. Brukte et glass fra badet, en rund affære med tykk bunn. Skjenket det opp og satt det på kanten av badekaret. Kledde av seg foran speilet som dekket den ene veggen. Halve kroppen hennes var dekket av et fargerikt, snirklete mønster med blomstermotiver. Hvis man myste eller så det fra rett vinkel kunne man se at blomstene i virkeligheten var øyne. Døren til badet var halvåpen, akkurat som på videoen Edward hadde vist henne i bilen. Hun skalv svakt. Lukket døren. Lot seg synke ned i badekaret mens badesåpen lagde kaskader av bobler.

Hun følte seg utslitt, litt som etter en fyllekule. Tom og rastløs på en og samme tid.

Tok en Imovane og gikk til sengs.

I drømmene befant hun seg på noen klipper ved havet. Bølgene frådet da de rammet skrenten. Hun fikk saltvannsdråper i ansiktet. Himmelen var mørkeblå, og truende, grå skyer rullet over horisonten. «Dette vil de like», tenkte hun. I håndflaten hennes var det et lite hull. Hun pirket på det, brettet kantene av hullet til side. Det minnet om en fitte. Hun stakk to fingre inn i hullet. Fikk tak i en tynn, blodig tråd av kjøtt. Trakk i den. Plutselig ble hun oppmerksom på at noen sto bak henne. Og våknet.

Grålysning sildret gjennom persiennene i det 30 kvadratmeter store soverommet. Fjernsynet (litt mindre enn det på stuen) var sort. Det blinket sakte rødt i en alarmboks. Det var noen i rommet.
Ved fotenden av sengen hennes sto det en jente i 8-årsalderen. Langt, svart hår. Mørke ringer under øynene. Dypsvarte øyne. Jenta smilte. Så våknet Cassandra på nytt.

Det gyldne morgenlyset strømmet gjennom persiennene. Hun dro dem opp. På siden av nabobygningen hang det en stor poster fra HBO, som for tiden kjørte en serie basert på Cassandras reiser. Plakaten viste det glattbarberte hodet hennes, pluggene i skallen, de blå øynene stirret tomt fremfor seg. Ingen sminke eller lebestift, slik hun likte det. «Hvor skal hun i dag?», lød slagordet under ansiktet. HBO-logoen i et hjørne.

Time Magazine hadde utnevnt henne til «årets navn» i fjor. Hun hadde fem millioner dollar på bok. Hele verden tok del i livet hennes. Hun hadde aldri trodd suksessen skulle vare så lenge, at så mange ville ha interesse av det som foregikk i hennes hode. Barndomsminner, dagdrømmerier, drømmer, mareritt, reiseopplevelser, konserter hun hadde spilt, samtaler hun hadde hatt. Hun hadde forsøkt å legge an på en tidligere livvakt forleden, ensom på et hotell i Kathmandu «Nei takk. Jeg vil ikke ha pikken min på internett», hadde han svart. Klesstilen hennes skapte motebølger. Hun hadde over 23 millioner følgere på Twitter. Da hun forleden la ut en politisk melding om NSA og overvåkingsprogrammet «Prism» ble den «retweetet» 320.000 ganger. Hun hadde sprengt Facebooks grense for hvor mange «venner» man kan ha, men manageren hennes hadde forhandlet seg frem til til et unntak. Fra ukjent garasjerocker til global megakjendis på under tre år. Hun ble invitert til en rekke prateprogrammer, men gadd bare besøke dem hun likte selv. Sist var hun hos Stephen Colbert. Samme med aviser. Hun stilte ikke opp for tabloid mig (som uansett skrev om hennes forhold, klesvaner og diett), men gjorde intervjuer med The Economist, Frankfurter Allgemeine og den typen blekker. Stort sett om anarkisme og religion. Men selvsagt også om livet sitt. Det var jo det de ville ha en bit av alle sammen. På et hustak over gaten satt det en fotograf med telelinse rettet mot henne. Så lang tid tok det altså før noen hadde sladret om hvor hun befant seg. Hun sto naken i vinduet og betraktet fotografen en stund. Forsøkte å fremkalle lydene av kameraet i hodet. Klikk. Klikk. Klikk. Wrrr. Hun vinket til fotografen. Han kom antakelig til å tjene opp mot 5000 dollar på disse bildene. Hun unnet ham det. Smilte svakt. Så gikk hun ut i stuen, fortsatt naken. Stylisten hennes hadde vært her og lagt frem nye klær på sofaen. Skinnjakka hang fremdeles over stolen. Doc’sene sto ved siden av. De nye klærne var en t-skjorte med motiv fra The Lesser Key of Solomon, sigilen til demonen Bael, som kan gjøre folk usynlige og regjerer i østen. Hun var på vei til India for å spille inn nye minner til HBO-serien. En svart hettegenser fra Dolce & Gabbana. Et par rutete, røde bukser. Et nytt naglebelte (tynt, med små, butte nagler).

Hun gikk ut på badet, så at pillebrettet hennes var satt frem. Hun var litt hypoman om dagen, og satte igrunn pris på følelsen. Rastløshet og energi. Inspirasjon og ideer. Hun hadde skrevet minst tre låter. Men psykiateren hennes ville selvsagt ha henne ned, «i vater». Hun plukket opp 2000 mg Orfiril (stemningsstabliserende), 10 mg Abilify (antipsykotisk), og den fordømte Zyprexaen mot hypomanien (5 mg, gjorde henne trøtt. Virket svakt antidepressivt).

Gikk ut i stuen igjen. Alteret hennes var satt frem. Hun begynte å forberede den daglige hyllest til solen. Det store vinduet i stuen var østvendt. Solen hang lavt over skyskraperne nedenfor. Hun tente røkelse. Nynnet en stille bønn. Strakk armene til vers. Kjente den gode kulden fra airconditionanlegget strømme gjennom rommet. Så gikk hun i dusjen og såpet seg inn.

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Lektyre, sf. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s