Ragequit

(Offentlig post)

Jeg har bestemt meg for å skrive på Facebook at jeg har bestemt meg for å slutte å skrive på Facebook!!! Argh! Ynf! Vrede!!

Jepp, det blir en av *de* postene.

Hvis du synes det er teit og jeg heller kan holde kjeften min går det an å la være å lese. Men kanskje hvis jeg skriver flinkt nok får en eller annen leser et eller annet sted et lite frø-via-ord inn i huet som kan ligge og gnage og plage, eller kanskje frigjøre huet så ræva følger etter. Aldri godt å vite.

Jeg hadde total Facebooknedsmeltning før påske. Det har mest med mitt frynsete hue å gjøre, men også en hel del med hvordan akkurat dette mediet fungerer. Med ordvalg («unfriend», hva slags demon var det som klekket ut den der og la larven i Zucky’s sinn?), mix av jobb-og-privat, konstante varsler og strømlinjeforming for maksimal, daglig samhandling, samhandling, samhandling.Intermittent reinforcement, den pussige kvasiintimiteten og illusjonen, i alle fall jeg gjerne får, av at alt fremstår som en melding til Akkurat Deg.

Flertallet av norske brukere, sist jeg så en spørreundersøkelse, er lurkers. Jeg er en av fluene som spreller ivrigst i nettet av ord og gøyale gifs. For en rus!

For et motbydelig sted! For et mekka av muligheter for instant, virtuell fucking… altså, vi kan jo endre verden hvis vi vil. De kan jo skifte stemningen blant noen hundre tusen brukere fra surpompete til ganske blid med noen manipulerte ord og fraser.

Hvis de vil (dette er ikke en fantasi eller OP-leser-for-mye-sf; det er et av eksperimentene de har gjennomført som er dokumentert og offentliggjort*).

Egentlig ønsket jeg å *deaktivere min konto midlertidig*. Det viste seg å ha noen for meg uakseptable konsekvenser, særlig denne: cirka tre år med poster og kommentarer fra min hånd i gruppa Rollespill.info (som jeg har lagt ned noen dugnadstimer for å bidra til å få opp og stå), kanskje en tidel av arkivet(?), ville bli fullstendig utilgjengelige. (Så vidt jeg forsto, aldri riktig godt å vite).

Min sære hybridløsning ble å bryte digital kontakt med ytterligere 300 kontoer. Totalen på slike UNFRIENDS siden høsten 2014 er nå ca 750. Alt fra perifere medelever på barneskolen jeg ikke hadde noe kontakt med de seks-sju åra vi var «venner» her til tidligere kolleger jeg ikke hadde noe videre kontakt med de fire-fem åra vi var «venner».

(Jeg har følgende jævlig rare gammalmannsforestilling jeg gjør mitt ytterste for å legge av meg: ord har en betydning. Det er håpløst umoderne og neppe noe særlig konkurransefortrinn, sånn jeg opplever idebobla som serveres meg som «konsensusvirkelighet» i disse dager).

Min FB-mettelse skyldes til dels noen ytterst få enkeltpersoners bruksmønster (det er statistisk sett lite sannsynlig at DU er en av disse), men først og fremst dynamikken til FB som medie. Blant annet den særegne evnen til å mure meg virtuelt inne med enkeltbrukere hvis tekst-persona jeg får brokk av. Det er mange, mange av disse UNFRIENDS (nærmere bestemt 749) jeg gjerne treffer i det analoge og har kontakt med fra tid til annen, som jeg likevel ikke føler behov for daglig digital samhandling med. De fleste er helt ok, «har sine sider» osv. Som de fleste av oss.

Det er en sær kollektiv vrangforestilling vi har levd i som kulturkrets, i cirka ti år snart. At det er «naturlig» å pleie nærmere daglig kontakt med nesten alle man har møtt. Det virker som et flertall (meg inkludert) tar spillets regler for gitt, uten vel noen gang å ha fått dem forklart, eller gitt sitt samtykke til at «ja, slik vil jeg gjerne at min sosiale virkelighet skal være». Jeg er temmelig fascinert, men også litt frastøtt. Nysgjerrig på veien videre. Og dette er, tro meg på mitt ord, ikke ment i normativ forstand. Sånn opplever jeg det. Men jeg gidder ikke å gjenta det for hvert bidige avsnitt.

(Huff, håper ikke Paisley leser dette. Han vil sikkert avskrive meg som avfeldig og gammel på det spydigste riksdansk, hvis noe sånt finnes. Og for så vidt ha rett. Har jeg blitt en sånn en? Er det naturgitt å bli en sånn en når man nærmer seg 40 og noe og ennå ikke har klart å sylte ned en brorpart av den daglige oppmerksomheten i barn? Aner ikke, ikke det heller). Sånn opplever jeg det.

At jeg har mine høyst private og litt særegne oppfatning av digitale intimgrenser, ønsker for hvordan akkurat jeg vil bruke mediet osv ber jeg om toleranse for. Akkurat som jeg har en slags forventning om at andre finner ut av å bruke denne teknologien, kommunikasjonsplattformen osv slik det passer dem best. Sånn opplever jeg det.

Jeg skrev ikke dette til akkurat deg.
Jeg skrev det til akkurat deg.

(Ja, jeg vet det finnes noen titalls andre muligheter enn «UNFRIEND» til å regulere sin FB-«opplevelse». Jeg bruker også disse).

* http://www.forbes.com/sites/gregorymcneal/2014/06/28/facebook-manipulated-user-news-feeds-to-create-emotional-contagion/#553a8d045fd8

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Intertubes, Uncategorized. Bokmerk permalenken.